Klimakrisen finnes ikke, klima­modeller er søppel, klima­forskningen er blitt et intellektuelt uredelig mafia­velde, og klima­politikken er svindel på kolossal skala som gjør stor skade – alt dette og mer til forteller den nye dokumentar­filmen «Climate: The Movie» av den engelske tv-produsenten Martin Durkin. For noen dager siden hadde filmen verdens­premiere, og torsdag ble den gjort gratis tilgjengelig for publikum på YouTube, X og andre plattformer. Blant de første til å slippe den på YouTube var Einar R. Bordewichs klima­skeptiske nettsted fakta360.no. Det er et imponerende person­galleri som er intervjuet i «Climate: The Movie». Her finner vi fysikerne John Clauser, Steven Koonin, Will Happer, Richard Lindzen og Nir Shaviv, geologene Matthew Wielicki og Tony Heller, astro­fysikerne Willie Soon, Sallie Baliunas og Henrik Svensmark, NASA-meteorologen Roy Spencer, økonomen Stephen Davies, statistikeren Ross McKitrick, antropologen Benny Peiser, Greenpeace-grunn­leggeren Patrick Moore, forfatteren Austin Williams, podkasteren Tom Nelson og Claire Fox fra Academy of Ideas. Fra hver sine synsvinkler tar de for seg de viktigste viten­skapelige og sosiale sidene ved et tema som nå er blitt altomfattende og har skapt dyptgripende forandringer i de fleste vestlige land, uten at det egentlig finnes noen god grunn til det. Vi befinner oss om bord i et klimatog som har løpt løpsk og ligger an til et fatalt sammenstøt med ende­stasjonen. Verket er spekket med fremstillinger av empiriske data som klart forteller at verden ikke befinner seg i noen klima­krise, ledsaget av utdypende kommentarer fra fagfolkene. Men fordi det har vokst frem et viten­skapelig, politisk og økonomisk klima­monster som ingen lenger ser ut til å ha kontroll over, er det like vanskelig å få gehør for sunn fornuft som det var å utfordre det geosentriske verdens­bildet på Galileos tid. Flere av vitenskaps­folkene som figurerer i filmen, er da også blitt bakvasket på det groveste og forsøkt kansellert. Det «intellektuelle» grunnlaget for hele den absurde og menneske­fiendtlige sosiale tilstanden som klima­monsteret har skapt, er tilsyne­latende katastrofale prognoser utledet fra datamaskin­beregninger av klima­modeller som ikke er vitenskap. Utviklerne av modellene tar utgangspunkt i vitenskap, men de kutter hjørner for å lage noe som er beregnbart, og de jukser for å få modellene til å stemme best mulig overens med fortiden. At resultatet er uegnet til å si noe sikkert om fremtiden, er innlysende, og prognosene har da heller ikke slått til. Fysikerne i «Climate: The Movie» vet dette like godt som modell­makerne selv. Men både modell­makerne og alle andre som nå lever av illusjonen om at klimaet truer menneske­heten, har ingen interesse av at sannheten vinner frem. I en bedre verden ville denne filmen ha blitt sendt av allmenn­kring­kastere som NRK og BBC. Men disse kjemper selv med nebb og klør for at ingen skal dra i de nødbremsene som måtte finnes på det løpske toget. Filmen varer i ca. 80 minutter, og er vel verdt tiden – også for dem som er godt informert om temaet. Regissørens store fortjeneste er at han viser bedre enn noen hvor ekstremt korrupt klima­bransjen – og hele samfunnet med den – er blitt.