Skogpod 31. oktober: Antiautoritære reflekser

Noe var bra med 60-tallets opprør. Vi fikk frem at samfunnet var organisert slik at reglene begunstiget en bestemt type mennesker i posisjon. De ville ikke innrømme at spillet var fikset og så på oss som en trussel. -Demokratiske spilleregler var et ord vi ofte ble møtt med. Vi oppfattet det som et krav om at vi skulle innordne oss. Det var vi ikke interessert i.

Den antiautoritære erfaring fra den gang er verdifull overført på dagens samfunn, for det er opprørene fra den gang som i dag sitter med makten og de akter ikke gi den fra seg. De forstår godt at de er ved å havne på historiens bakside og bruker alle midler for å beholde makten.

Vi var med i Folkebevegelsen mot EEC i 1972 og husker hvordan eliten forsøkte å marginalisere oss. Likevel vant vi. To ganger. Nå er situasjonen snudd på hodet. Nå er det aksjonistene fra den gang som frykter en ny folkebevegelse som feier over Vesten: De er livredde. De kjenner kraften i en bevegelse med dype røtter i nasjonens historie. Derfor forsøker de å svekke den gjennom en hekseprosess.

De har satset på frykt, men det er ikke sikkert det fungerer. Folk er på glid.