Hans Rustad notat 21.03.2021 Krenkelsesfenomenet

Det har slått meg at de som føler seg krenket over at noen snakker om Jesus Kristus har en del til felles med muslimer som blir krenket over at noen snakker om Koranen eller profeten på en måte de ikke liker.

Postkristne mennesker mener de blir forulempet av at noen snakker til dem om Jesus. De oppfatter det som en forulemping. God takt og tone tilsier at man ikke tar opp et slikt tema. Det hører ikke hjemme i offentligheten. Hvis det må nevnes er det med et ironisk smil: «Det gjelder ikke oss.»

Dette har kristne funnet seg i og langsomt er de blitt så marginalisert at de sniker seg langs husveggene. De får ikke med seg at denne marginaliseringen er forløperen til at de selv en dag kommer til å bli forfulgt i Europa, liksom de blir i Midtøsten og deler av Afrika.

Postkristne forstår ikke sammenhenger. De tror ikke det som skjer «der ute» har noen som helst forbindelse med det som skjer her, selv om de er utmerket klar over at det er samme mennesker som er kommet hit. De lever i en historisk parentes hvor historien er suspendert.

De er ikke de første. Europeene reagerte på samme måte på Det tredje riket. Bare de var snille mot Hitler ville han respondere på samme måte. Da det gikk opp for dem at hans ord ikke var verdt papiret det var skrevet på, var det for sent.

Forakten og nedlatenheten mot den sentrale figuren i vår europeiske historie sier noe om at vi står på siden av oss selv. Vi tror vi kan «opt out» av historien og hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Derfor vil postkristne ha en viss underliggende emosjon til felles med muslimer, og det er ressentiment. En uvilje mot å høre visse ord og denne uviljen er helt utenfor deres vilje og forstand.

Ressentimentkulturer er farlige, de er ikke lette å komme i kontakt med.

Vår kultur er en ressentimentkultur mot det som er vår egen historie.