Grønn galskap: Fra Melkøya til bilkrise | Dagsorden 5. mars 2025

Det er valgår, og mens pressen pumper opp sitt sedvanlige Donald Trump-syndrom, ser norske politikere ut til å gjøre alt annet enn å ivareta nasjonale interesser. EU-direktiver hagler, sensurlover snører seg til, og partiledere virker mer opptatt av å tekkes Brussel enn å styre skuta hjemme. I sentrum av galskapen står Melkøya – et milliardprosjekt som avslører både tvangstankene og de økonomiske fallgruvene i klimapolitikken.

Erna Solberg har markert seg som en forkjemper for å stå løpet ut med Melkøya-prosjektet, der naturgassanlegget i Hammerfest skal "elektrifiseres" ytterligere – fra gasskraft til strøm fra land. «Vi kan ikke snu,» sa hun til pressen, og pekte på de fem milliardene allerede investert og 13 milliarder i kontrakter. «Hva tenker fremtidige investorer når myndighetene plutselig tar tilbake tillatelser?» spurte hun retorisk, før hun la til at klimakvoter blir dyrere og at det etter 2040 ikke lenger vil være mulig å kjøpe seg fri.

Det er selvfølgelig bare tull. Det er aldri for sent å snu.

Konsekvensene av denne grønne iveren stopper ikke ved Melkøya. Prisene på bildeler, reparasjoner og verkstedsbesøk har eksplodert. NAFs medlemsblad Motor har satt søkelyset på et fenomen som rammer bilister hardt – så hardt at selv forsikringsselskapene begynner å svette. Men ingen tør si det høyt: Dette er klimapolitikkens verk.

Og det stopper ikke der. I en todelt artikkelserie har Kent Andersen gravd dypt i trusselen mot EUs bilindustri. I del 1, beskriver han det som «historiens verste forretningsstrategiske blunder». Bilprodusentene ble så opptatt av å tilfredsstille politikernes klimakrav at de glemte kundene.

Politikere kan tvinge frem batteribiler, men de kan ikke tvinge folk til å kjøpe dem. Salget stuper, lager fylles opp, og bilprodusentene innser for sent at markedet ikke danser etter EUs pipe.

Tilbake i Norge er bildet like dystert. Melkøya og bilkrisen er to sider av samme sak: En klimapolitikk som lover gull, men leverer økonomisk ruin. «Erna sier vi må tenke langsiktig,» sier Andersen, «men hvorfor skal vi ofre investorer, bilister og industri for et mål som ikke engang gir resultater?» Han etterlyser mot – mot til å si nei til EU, nei til Parisavtalen, og nei til en politikk som straffer dem den skal tjene.

Velkommen til Dagsorden med Kent Andersen og Rebecca Mistereggen.