Sverre Diesen: Forsvar i en ny tid: Trusler, teknologi og Norges sikkerhet

I denne episoden av Refleksjonsrommet diskuterer Sverre Dissen, tidligere forsvarssjef i Norge, de nåværende sikkerhetsutfordringene og den geopolitiske situasjonen i verden. Samtalen dekker emner som stormaktspolitikk, trusler mot Norge, og hvordan teknologi påvirker moderne krigføring. Dissen gir et historisk perspektiv på geopolitikken, med fokus på forholdet mellom Kina, Russland og USA, samt betydningen av Taiwan og Grønland i dagens internasjonale politikk. I denne samtalen diskuteres forholdet mellom Biden og Putin, hvordan Russland oppfatter Vesten, og Putins endrede holdninger over tid. Det blir også snakket om fremtidens kriger, hvor mennesker og maskiner spiller en rolle, samt Norges sikkerhet i lys av den pågående konflikten i Ukraina. I denne samtalen diskuteres Sveriges NATO-medlemskap og hvordan det skiller seg fra Finlands nøytralitet. Videre utforskes NATOs rolle i å opprettholde stabilitet i Europa, samt risikoen for krig og hvordan forsvarsprioriteringer bør håndteres. Det legges vekt på politikkens rolle i forsvarsbudsjettet, balansen mellom investering og drift i forsvaret, samt ledelse og kompetanse i militæret. Avslutningsvis berøres forskning og utvikling innenfor forsvarssektoren.

Takeaways

Sverre Dissen har en lang karriere i Forsvaret.
Geopolitikken har blitt mer kompleks og multipolar.
Kina og Russland utfordrer den vestlige verdensorden.
Taiwan er en kritisk faktor i Kinas utenrikspolitikk.
Russland har en svak økonomi, men betydelig militær styrke.
Grønland er strategisk viktig for USA.
Det er viktig å opprettholde dialog med Russland.
Amerikansk isolasjonisme påvirker global politikk.
Det er en økende bekymring for Kinas vekst.
Norge må forberede seg på fremtidige sikkerhetstrusler. Biden karakteriserer Putin som en terrorist, noe som påvirker diplomatiske relasjoner.
Putin tar ikke nedsettende kommentarer personlig, men ser det som en nedvurdering av Russland.
Russland ønsker å bli fryktet, ikke likt, i internasjonale relasjoner.
Putins holdninger til Vesten har endret seg over tid, med en økt mistillit.
Russiske herskere er redde for vestlige liberale ideer og sekularisering.
Russere er vant til å lide under et autoritært regime.
Krig er et politisk verktøy, og vil alltid involvere mennesker.
Russland har større ressurser enn Ukraina, noe som påvirker krigens gang.
Putin kan definere krigen som en seier selv om Ukraina ikke er fullstendig erobret.
Norge er ikke truet på samme måte som Ukraina, men må være oppmerksom på hybridkrig. Sverige har en sterkere politisk selvforståelse knyttet til nøytralitet.
NATO har vært avgjørende for å hindre sovjetisk ekspansjon.
Avhengighet av amerikansk støtte kan være en svakhet for Europa.
Det er liten risiko for krig i Norge, men trusselen fra Russland eksisterer.
Det finnes ingen entydig militær definisjon av et tilstrekkelig forsvar.
Politikkens rolle er å prioritere mellom ulike samfunnsbehov.
Balansen mellom investering og drift er kritisk for forsvarsberedskapen.
Det er en ledelseskrise i Forsvaret når det gjelder prioriteringer.
Forskning og utvikling er essensielt for å møte fremtidige trusler.
Norge har spesifikke behov som krever egenutvikling av militært utstyr.