Helena Edlund: Tanker før søndagen #53

Når Guds Sønn skal døpes, er det ikke en av de fromme, velkledde og rituelt rene yppersteprestene Jesus går til – nei, det er til Johannes Døperen. Den samme Johannes som levde et liv utenfor samfunnet, og som gjorde seg kjent for å være både uryddig og provoserende.

Det er så typisk for en Gud som hele tiden snur på perspektivene våre, og som dømmer oss på helt andre måter enn vi dømmer hverandre. Men det er også en viktig påminnelse om at det kristne dåp er for oss alle – hvem vi enn er, hvilke byrder vi enn bærer og hva vi enn har gjort, er vi alltid velkommen til å bli døpt inn i Guds store, herlige og noen ganger merkelige familie. Du hører hjemme der.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

2. søndag i åpenbaringstiden:

Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.  Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Matt 3:13-17