Helena Edlund: Tanker før søndagen #38

Vi blir fortalt at «tro kan flytte fjell». Om det er bokstavelig sant, vet jeg ikke, men jeg vet at Jesus ofte vender tilbake til troens betydning: Tro, bare tro, og alt er mulig.

Men selv om den kristne tro fremhever miraklene som Jesus gjorde, er de ikke uproblematiske. Miraklene er fantastiske, men de er også provoserende. Fordi de åpner for tvil og til og med konflikt med Gud, når andre opplever mirakler og vi står uten. Det er i slike øyeblikk spørsmålet dukker opp: Hvorfor? Hvorfor er ikke mine bønner gode nok i Guds øyne? Er ikke troen min sterk nok? Eller er det bare meg Gud ikke vil høre på..?

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

17. søndag i treenighetstiden:

Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.

Mark 5:35-43